En bilforsterker med lav forvrengning er konstruert for å minimere uønskede endringer i lydsignalet, og sikrer at forsterket lyd forblir tro mot den opprinnelige innspillingen. Forvrengning i forsterkere kan komme til uttrykk som harmonisk forvrengning, intermodulasjonsforvrengning eller klipping, som alle fører til kunstige lyder som svekker lydkvaliteten. Forsterkere med lav forvrengning oppnår dette gjennom nøyaktig kretskonstruksjon, komponenter av høy kvalitet og avanserte tilbakekoblingsmekanismer som korrigerer signalunøyaktigheter i sanntid. Harmonisk forvrengning, som er tillegg av uønskede frekvenser som er multipler av det opprinnelige signalet, holdes på svært lave nivåer, ofte målt i brøkdeler av et prosenttall (THD < 0,05 % er vanlig i high-end-modeller). Dette sikrer at musikken beholder sin klarhet, uten harde eller dempete artefakter. Intermodulasjonsforvrengning, som oppstår når to frekvenser vekselvirker og produserer nye, uønskede frekvenser, minimeres også gjennom nøyaktig komponentavstemming og kretslayout. Klipping, en type forvrengning som skyldes at forsterkeren overbelastes utover sin effektkapasitet, forhindres ved hjelp av innebygde beskyttelseskrester og effektiv strømstyring, noe som tillater at forsterkeren håndterer dynamiske topper i musikken uten forvrengning. Forsterkere med lav forvrengning er spesielt viktige i billyd, hvor bakgrunnsstøy og lukkede rom kan forsterke lydfeil. De leverer en renere og mer detaljert lyd, slik at lytteren kan skille ut individuelle instrumenter og vokal, selv i komplekse musikkomgivelser. Enten man lytter til klassisk musikk med fine dynamikker eller rock med kraftige crescendoer, sikrer en bilforsterker med lav forvrengning at hver eneste nyans i den opprinnelige innspillingen bevares og gjengis nøyaktig.